Høyt blodtrykk: Symptomer som er lette å overse

Høyt blodtrykk kalles ofte en stille tilstand, fordi mange ikke merker noe før skaden er gjort. Samtidig kan blodtrykk som står høyt over tid øke risikoen for hjerneslag, hjerteinfarkt og nyresykdom. Derfor lønner det seg å vite hva man skal se etter, og ikke minst når man bør måle blodtrykket. Her får leseren en enkel oversikt over høyt blodtrykk symptomer, hvem som bør være ekstra oppmerksom, og hvordan tilstanden avdekkes og behandles.

Hva er høyt blodtrykk?

Høyt blodtrykk betyr at trykket i kroppens pulsårer er høyere enn anbefalt over tid. Blodtrykk angis som to tall: overtrykk (systolisk) når hjertet pumper, og undertrykk (diastolisk) når hjertet hviler. Vedvarende verdier fra 140/90 mm Hg og oppover vurderes ofte som forhøyet, spesielt hvis målingene gjentas og bekrefter nivået.

Blodtrykket varierer i løpet av dagen. Stress, kaffe, lite søvn og fysisk aktivitet kan midlertidig løfte tallene. Derfor stilles diagnosen først når gjentatte målinger over uker eller måneder viser et forhøyet gjennomsnitt. Noen får tilbud om 24-timers registrering for å skille kontorblodtrykk fra reelt høyt blodtrykk i hverdagen.

Risikofaktorer som øker sjansen for høyt blodtrykk, er blant annet arv, økende alder, overvekt, stillesitting, høyt alkoholforbruk, diabetes, nyresykdom og søvnapné. Svangerskap kan også påvirke blodtrykket.

Tegn å følge med på og når man bør reagere

De fleste merker ingenting. Når symptomer først oppstår, er blodtrykket ofte svært høyt, eller det har stått høyt lenge.

Mulige høyt blodtrykk symptomer er:
– Vedvarende eller pulserende hodepine, særlig om morgenen
– Svimmelhet eller ørhet
– Synsforstyrrelser, flimring eller tåkesyn
– Nesesblod uten tydelig forklaring
– Kvalme eller uvelhet
– Tungpust eller trykk i brystet ved anstrengelse

Viktig å vite: Slike plager er vanlige og har ofte andre årsaker. Likevel er kombinasjonen av flere symptomer, eller symptomer som øker i styrke, et signal om å måle blodtrykket og kontakte helsepersonell for vurdering.

Søk akutt hjelp ved faresignaler:
– Plutselig sterk brystsmerte, kraftig tungpust eller kaldsvette
– Akutt svakhet eller lammelse i arm/ben, skjevt smil eller taletrøbbel
– Ny, intens hodepine med forvirring eller bevissthetstap

Slik avdekkes og håndteres tilstanden

God måleteknikk gir riktigere svar.

Ved egenmåling hjemme anbefales:
– Sitt i ro i 5 minutter før måling
– Mål med riktig mansjettstørrelse i hjertehøyde
– Unngå kaffe, nikotin og hard trening 30 minutter før
– Ta to målinger med 12 minutters mellomrom, morgen og kveld i 3-7 dager
– Noter alle verdier og vis dem til lege

Legen vurderer gjennomsnittet fra flere målinger. Ofte suppleres undersøkelsen med blodprøver (blodsukker, kolesterol, nyrefunksjon), eventuelt urinprøver og EKG, fordi total risiko for hjerte- og karsykdom avgjør hvor aktivt man bør behandle.

Hva kan hjelpe i hverdagen? Små, stabile endringer gjør stor forskjell:
– Vektreduksjon ved overvekt: 5-10 % nedgang kan senke trykket merkbart
– Mer bevegelse: rask gange eller sykling 30 minutter de fleste dager
– Mindre salt: smak til med urter og sitron; velg mat med mindre ferdigsalt
– Kosthold med mye grønnsaker, frukt, fullkorn, fisk og magre meieriprodukter
– Begrens alkohol; røykeslutt gir stor gevinst for hjerte og kar
– God søvn og mindre stress; vurder utredning ved snorking eller pustestans om natten

Et praktisk råd er å velge ett konkret tiltak om gangen, for så å bygge videre. Slik blir endringene mer varige. Mange opplever også støtte i å følge med på egne hjemmemålinger. Å se fremgang på tall gir motivasjon. Hvem bør måle jevnlig? Personer over 40 år, særlig med familiær risiko, overvekt, diabetes, nyresykdom eller mye stillesitting, har nytte av å sjekke blodtrykket årlig. Gravide som får hodepine, synsforstyrrelser eller hevelser, bør kontakte helsepersonell tidlig for vurdering. For enkel, pålitelig veiledning fra erfarne sykepleiere anbefales spor-sykepleieren.no.