Spinal stenose årsaker, symptomer og behandling

spinal stenose er en tilstand der ryggradskanalen blir for trang, slik at nervene får for lite plass. Mange merker dette som smerter, nummenhet eller svakhet i bein eller armer. Tilstanden utvikler seg ofte langsomt over flere år, og rammer særlig personer over 50 år. Riktig utredning og målrettet behandling kan likevel gi god lindring og økt funksjon for de fleste.

Hva er spinal stenose, og hvorfor oppstår det?

Spinal stenose betyr at det er blitt for trangt for nervevevet inne i ryggraden. Ryggraden består av virvler, mellomvirvelskiver, ledd og leddbånd som til sammen danner en kanal for ryggmargen og nerverøttene. Når denne kanalen snevres inn, øker trykket på nervene.

Hos voksne og eldre skjer dette ofte på grunn av naturlige aldersforandringer:

– Mellomvirvelskivene blir tørrere og lavere
– Små ledd i ryggen får slitasjeforandringer og påleiringer (artrose)
– Et leddbånd på baksiden av ryggmargen (ligamentum flavum) blir tykkere

Til sammen gjør disse forandringene at plassen for nervene gradvis blir mindre. Nakken (cervikalcolumna) og korsryggen (lumbalcolumna) er de områdene som oftest rammes.

Man skiller ofte mellom:

– Cervikal spinal stenose tranghet i nakken
– Lumbal spinal stenose tranghet i korsryggen

Begge tilstander kan gi betydelige plager, men symptomene viser seg på litt ulik måte.

Typiske symptomer ved spinal stenose

Symptomene vil avhenge av hvor i ryggen trangheten sitter, og hvor alvorlig nervepåvirkningen er. Mange har hatt ryggsmerter i årevis før de merker tydelig nevrologiske tegn.

Ved cervikal spinal stenose er det vanlig med:

– Nedsatt finmotorikk og klønethet i hendene
– Nummenhet eller prikking i armer og hender
– Kraftsvekkelse i armer og hender
– Ustøhet ved gange, følelse av å gå på ull
– Tyngdefølelse i bena i mer uttalte tilfeller

Dette skyldes at ryggmargen i nakken kommer i klem, noe som kan påvirke både armer og bein. Ubehandlet kan slike symptomer utvikle seg gradvis og gi mer varige funksjonstap.

Ved lumbal spinal stenose dominerer plager fra bena:

– Smerter, nummenhet eller svakhet i ett eller begge bein
– Økende smerter og kraftsvekkelse ved gange
– Bedring når man bøyer seg fremover eller setter seg ned
– Mange klarer å sykle langt, men bare gå korte distanser

Fenomenet der smertene i beina forverres ved gange, men bedres raskt i hvile eller når man lener seg fremover, kalles nevrogen claudicatio. Mange beskriver at de må stoppe etter få meter, sette seg på huk eller bøye seg frem før de kan gå videre.

Når slike plager påvirker daglige aktiviteter, søvn, arbeid og fritid, bør man utredes grundig. Både varighet, styrke på symptomene og utvikling over tid har betydning for hvilken behandling som er fornuftig.

Utredning, behandling og operasjon

Utredning starter ofte hos fastlege, som kartlegger symptomer, funksjonsnivå og sykehistorie. Ved mistanke om spinal stenose vil neste steg vanligvis være bildediagnostikk, særlig MR av rygg eller nakke. MR gir god oversikt over nerver, ryggmarg, skiver og leddbånd, og gjør det mulig å se hvor trangheten sitter og hvor alvorlig den er.

Behandling kan deles i to hovedspor: konservativ (ikke-kirurgisk) behandling og operasjon.

Konservativ behandling kan innebære:

– Smertelindring med medikamenter
– Fysioterapi med fokus på styrke, stabilitet og gange
– Tilpasning av aktivitet og pauser i hverdagen
– Noen ganger kortvarige perioder med avlastning

Mange med milde til moderate plager klarer seg lenge med slik behandling. Målet er å holde funksjon og aktivitet oppe, samtidig som smertene håndteres på en forsvarlig måte.

For andre vil plagene etter hvert bli så store at dagliglivet begrenses kraftig. Da kan kirurgi være aktuelt. Hensikten med kirurgisk behandling er å fjerne trangheten rundt nervene, slik at trykket på nervevevet reduseres. Dette kalles ofte dekompresjon.

Ved operasjon for lumbal stenose gjøres som regel et lite midtlinjesnitt i korsryggen. Kirurgen bruker mikroskop for god oversikt og fjerner påleiringer, fortykkede leddbånd og andre strukturer som presser på nervene. Muskulaturen skånes mest mulig for å bevare ryggens styrke og stabilitet. Selve inngrepet tar gjerne under en time, og mange pasienter kan reise hjem samme dag eller dagen etter, avhengig av reisevei og allmenntilstand.

Etter operasjon opplever de fleste:

– Redusert smerte i beina ganske raskt
– Gradvis bedring av nummenhet og kraft innen uker til måneder
– Ryggsmerter i noen uker som ledd i normal sårheling

I tiden etter inngrepet anbefales det ofte:

– Kortvarig hvile, men tidlig mobilisering
– Daglige gåturer fremfor tung trening de første ukene
– Begrensning av tunge løft og brå bevegelser i cirka seks uker
– Gradvis opptrapping av aktivitet etter avtale med kirurg eller fysioterapeut

Komplikasjoner ved ryggkirurgi er sjeldne, men risikoen kan aldri bli null. Det kan blant annet oppstå blødning, infeksjon, nerveskade eller lekkasje av spinalvæske. Derfor er grundig forberedelse, god informasjon og erfaring hos kirurg og team viktig for et trygt forløp.

For mange innebærer vellykket behandling en klar forbedring i livskvalitet. Å kunne gå turer igjen, delta i sosiale aktiviteter og mestre hverdagsoppgaver uten sterke smerter, oppleves ofte som en stor endring.

For personer som vurderer utredning eller kirurgi for spinal stenose, kan en klinikk med stor erfaring innen nevrokirurgi og ryggkirurgi være et trygt valg. Oslofjordklinikken i Sandvika har etablert seg som et slikt tilbud, og mer informasjon finnes på oslofjordklinikken eller via sandvika.oslofjordklinikken.no.